Takket være et selvbygget hjem kunne to Superhoster ta ut delvis pensjon

For Superhostene Mary og Buster Reynolds har gjestfrihet og boligbygging vært en del av livene deres i 40 år. "Det er en livsstil", sa Buster. Han og kona Mary har bygget hjemmet sitt for hånd siden 1980, og delt det med gjester. "Når det kommer så mange nye mennesker inn, får du anledning til å se hjemmet ditt med nye øyne. Vi er virkelig stolte av det som har skjedd." Eiendommen – som ligger i et tidligere fuglereservat, en 30-minutters busstur fra Johannesburg i Sør-Afrika – har et hovedhus med tre gjesterom, i tillegg til to gjestehytter. Og paret fullførte det endelig "i går kveld!" Mary lo: "Jeg er bokstavelig talt nettopp ferdig med flisene på det nye badet."

Mary og Buster tok seg litt tid fra fliseleggingen for å fortelle oss om hvordan de begynte som verter, hvordan det har hjulpet dem gjennom pensjonisttilværelsen og hvorfor det kan være et annet hus akkurat som deres i Nigeria, 4 800 kilometer unna.

Det å bygge et hus for hånd virker som en massiv oppgave. Jobbet dere begge i byggebransjen før?
Mary: "Nei, faktisk ikke. Buster er pensjonert filmfotograf, og jeg jobbet mesteparten av livet mitt i utdanningssektoren. Vi hadde en husvert som bygde hytter, og de var av så dårlig kvalitet at vi tenkte at hvis han … så kan vi gjøre det bedre. Så Buster tok et murerkurs og jeg kjøpte en rørleggerbok."

Er det utdanningen din?
Buster: (ler) "Vi hadde ikke råd til å kjøpe et hjem på den tiden. Det var den eneste måten vi kunne få huset vi ville ha på den tomten vi ønsket. Så vi begynte med 3 000 rand (218 USD) og tok det derfra. Hver helg, hvert eneste ledige minutt og hver eneste krone gikk til hjemmet."

Mary: "Buster bygget bygningen og jeg jobbet med interiøret. Bjelkene er laget av lokale gummitrær, og mye av det andre treverket kom fra Crown Mines skraphandel, en av de første gullgruvene i Johannesburg. Det eneste vi hyret inn fagfolk til var til det elektriske og taktekkingen, fordi det er veldig spesialisert arbeid. Taktekking med halm er et tradisjonelt håndverk, så vi fikk tak i lokale eksperter som tekket taket med halm som konene deres hadde håndkuttet. Det er nesten som Michelangelo og det sixtinske kapell, det å tilbringe nesten et helt liv på å gå opp og ned stiger. Det er som å bo i et kunstverk."

Har det å prate litt om huset blitt en god måte å få kontakt med gjester på?
Buster: "Ja, absolutt. Huset har en åpen planløsning, noe som i 1980 ikke engang sto i ordboken. Nå har tiden endelig innhentet oss! Gjester kommer inn gjennom kjøkkendøren og får umiddelbar kontakt med [hjemmet og] det vi serverer dem til frokost: Hjemmedyrket og hjemmelaget syltetøy, sylteagurk og chutney, samt hjemmelaget müsli og muffins. Det er alltid et godt utvalg av brød og masse kaffe og Rooibos-te, det er en sørafrikansk greie. Vi sitter minst én time ved frokostbordet og prater."

Mary: "Vi hadde en gruppe fra Nigeria som så for seg et femstjerners hotell. Da de kom inn ble de målløse, men det tok ikke lang tid før de slappet av og nøt opplevelsen. Da de dro, ba en av dem om en kopi av plantegningene fordi han ville bygge et hus som vårt. Så et sted i Nigeria kan det være en tro kopi av huset vårt."

Det høres ut som det fineste komplimentet! Hvordan begynte du som vert?
Mary: "Gjennom AFS (American Field Service), et internasjonalt utvekslingsprogram. I 1984 var vi på en fantastisk tur til Amerika, og da vi kom tilbake, lette AFS etter vertsfamilier. Siden da har vi vært verter for syv studenter fra hele verden, hver av dem i ett år. Vertskapet ble en livsstil for oss. Vi har også lagt til to hytter, som opprinnelig var til foreldrene våre, og deretter til utleie. I 2017 oppfordret datteren vår Katy oss til å bli med i Airbnb, og vi begynte å få bestillinger nesten umiddelbart."

Hva liker dere best med vertskapsrollen?
Mary: "Det er menneskene. Vi har alltid likt å ha folk her, lære om forskjellige kulturer og høre om hvorfor folk kommer til Sør-Afrika. Vi hadde en fantastisk gruppe afroamerikanere fra Chicago som ønsket å finne tilbake til røttene sine. Vi ga dem tips om steder der vi tenkte de kunne nyte autentiske afrikanske opplevelser. Og de ble fullstendig overveldet og følte en stor samhørighet med kulturen."

Buster: "Det var også en argentinsk mann som var så fascinert av komposteringssystemet vårt at han ønsket å starte en kompostvirksomhet når han reiste hjem. Det er slike historier som holder oss gående."

Mary: "Dessuten måtte Buster førtidspensjonere seg, og ettersom jeg er delvis pensjonert, har denne tilleggsinntekten utgjort en enorm forskjell. Det har gjort det mulig for oss å kunne fortsette å bo i hjemmet vårt. Vi har også to hushjelper og én gartner. Hadde vi ikke hatt Airbnb-inntekten hadde nok de også mistet jobbene sine. Hensikten vår er ikke å tjene penger eller bli steinrike, absolutt ikke, vi ønsker bare å beholde hjemmet vårt og beholde Nelly, Elizabeth og Mishek som ansatte."

Har du noen råd til verter?
Mary: "Du må like det du gjør, ellers er det ikke verdt det. Vi liker det. Og når folk setter pris på ting, vet du at du gjør det riktig."

Informasjonen i denne artikkelen kan ha blitt endret siden publiseringen.