Umiddelbar støtte til Ukraina under krisen

I uken etter at Russland invaderte Ukraina, kunne scenekunstneren og verten Rafał merke innvirkningen på hjembyen Wroclaw sørvest i Polen. Kasser med donerte forsyninger stod i høye stabler utenfor et ukrainsk kultursenter i nabolaget hans. Han hørte at folk snakket ukrainsk i gatene og i butikkene.

Snart hadde tre familier fra Ukraina bestilt månedslange opphold, rett etter hverandre, i huset han leier ut på Airbnb. Rafał tok kontakt med Airbnbs kundeservice siden han var bekymret for å ta betalt fra folk som flyktet fra en krig. Der fikk han vite at Airbnb.org kunne subsidiere innsatsen hans, så han registrerte seg.

Ifølge FNs menneskerettighetsråd flyktet nesten 7 millioner mennesker fra Ukraina i løpet av de første 6 månedene etter invasjonen i februar 2022. Millioner av familier kom til byer over hele Europa med bare noen få kofferter og ingen anelse om når de kan reise hjem igjen.

Da krisen var et faktum, sendte Airbnb.org ut en melding til ideelle organisasjoner de samarbeider med og det globale fellesskapet av verter: Kan dere hjelpe oss å tilby midlertidig husrom til opptil 100 000 mennesker som flykter fra Ukraina?

Siden den gang har Airbnb.org oppnådd målet sitt, takket være en strøm av støtte fra verter over hele verden, donorer til Airbnb.org og de ideelle organisasjonene som er på plass og hjelper folk i nød.

Noen av de som stilte opp for å hjelpe, som Rafał, er etablerte Airbnb-verter som tilbyr opphold til rabatterte priser gjennom Airbnb.org under krisen. Andre verter, som Mary, en amerikansk informatiker som bor i Berlin, var blant de 40 000 nye vertene som valgte å tilby gratis eller rabatterte opphold til flyktninggjester gjennom Airbnb.org.

Rafał forteller om sjokktilstanden som oppstod blant alle han kjenner i Polen, da Ukraina ble invadert. Likevel ble han overrasket over hvor raskt venner og naboer responderte på tilstrømningen av mennesker som flyktet fra krigen. Folk donerte mat på togstasjonen i Wroclaw og samlet forsyninger for å levere ved grensen til Ukraina.

Han begynte å organisere en støttekonsert sammen med kollegene sine, men han ville også å finne en mer umiddelbar måte å hjelpe på. "Det å ikke ha noe sted å bo, et sted å sove eller et sted å komme tilbake til er noe av det verste for flyktninger", sier han.

Rafał leier fortsatt ut huset sitt gjennom Airbnb.org for å ta imot gjester som er drevet på flukt av kriser. Han har også hjulpet til med å tolke Airbnb.org-webinarer til polsk.

I Berlin, ca. 350 kilometer nordvest for Wroclaw, fulgte Maria nyheten om invasjonen av Ukraina. Da hun så Airbnb.orgs oppfordring på nettet, la hun ut leiligheten sin gratis.

En ansatt fra Organisasjonen for flyktninger, asyl og migrasjon (ORAM), en av Airbnb.orgs partnere, tok kontakt. Som mange nyhetskanaler har rapportert, har det negative sentimentet ovenfor lhbtq+-personer i Ukraina og noen omkringliggende land økt sårbarheten til mange som ble drevet på flukt under denne konflikten. ORAM-representanten spurte Mary om to transpersoner kunne bo hos henne.

Mary takket ja til å ta dem imot. "Jeg visste at leiligheten min var et spesielt trygt sted for dem", sier hun.

Kort tid etter at Marys første gjester dro, kom Dima for å bli i to uker. Han er en homofil mann i 20-årene som bodde i Kyiv da russerne begynte å bombe byen. Grasrotorganisasjonen Safebow hjalp Dima og katten hans, Peach, å reise gjennom Polen til Berlin. Der hjalp ORAM ham med å finne bolig og registrere seg for sosialtjenester.

Etter en problemfylt reise var det en lettelse for Dima å komme til Marys leilighet. "Jeg var så følelsesladet de første dagene", sier han. "Jeg vet ikke engang hva som var viktigst for meg: at jeg fikk bo på et trygt sted eller bare det å se og forstå hvor mye støtte jeg får."

Mary var bortreist den første uken av Dimas opphold. Da hun kom tilbake til Berlin, fant de to tonen raskt. De tilbrakte mange timer ved kjøkkenbordet hennes og delte måltider og drakk øl. De har holdt kontakten etter at han flyttet inn i en annen leilighet.

"Det var til stor hjelp for starten min her", sier Dima.

Mary reflekterer stadig over hvor lett det føltes å være vertskap. "Jeg gjorde ikke noe spesielt bemerkelsesverdig", insisterer Mary. "Jeg tok en sjanse. For meg var det kanskje bare litt ubeleilig."

Hun sammenligner det med historiene gjestene har delt: "Jeg tenker på å måtte forholde meg til [ting] på et helt fremmed sted jeg ikke har valgt å bo på, adskilt fra familien min. Det er bemerkelsesverdig. Det er vanskelig."

Mary forventet ikke å bli venner med gjestene sine, men hun er glad for følelsen av fellesskap som utviklet seg.

"Ofte ser vi ikke nødvendigvis resultatene av innsatsen vi legger inn", sier hun. "Men med dette kunne jeg utgjøre en forskjell i livet til minst én person."