Vennskap i kjølvannet av en brann

Open Homes er nå Airbnb.org

Airbnbs Open Homes-program har nå blitt til Airbnb.org, en splitter ny ideell organisasjon i henhold til paragraf 501 (c)(3) i amerikansk skattelovgivning. Takk for at du har vært med på å skape Open Homes-fellesskapet sammen med oss. Vi er veldig glade for at du er del av dette nye kapitlet.

På morgenen 8. november 2018 unnet Melissa Johnson, som var gravid og mer enn åtte måneder på vei, seg å sove lenge mens barna hennes gjorde seg klare til skolen. Hun husker at mannen og datteren hennes snakket om himmelen – den så oransje ut – og tenkte at det kanskje var en brann i en by i nærheten.

En halvtime senere ringte Melissas datter. "Hun sa skolen var stengt. Jeg reiste meg og så himmelen – det var et sjokk", sier Melissa. "Den var rød og oransje og så ut som dommedag. Og så så jeg asken overalt."

Melissa og mannen hennes, Trevor, hadde bodd i Paradise i California i fjorten år, men flyttet inn i hjemmet sitt en uke før delstaten ble rammet av Camp Fire. Den morgenen "hørte jeg en stemme inni meg som sa at vi måtte samle alle sammen og komme oss ut, bare for sikkerhets skyld."

I tillegg til Melissa, Trevor og deres to barn, var "alle sammen" også Trevors far, to grand danois-hunder, en dvergpuddel, en katt og en kanin. De presset seg inn i to biler, og Melissa skyndet seg for å hente barna.

"Folk hadde panikk og kjørte som galninger. Det var som noe man kunne sett i en film. Du forventer ikke å måtte gjennomgå det og oppleve noe så skummelt. Ild til høyre, venstre, foran deg og bak deg. Noen ganger føltes det som om jeg kjørte rett inn i brannen – og jeg visste ikke om jeg valgte riktig vei. Jeg gråt hele tiden."

Familien kom seg til slutt frem til Chico i California, hvor de kunne bo hos Melissas søster, men toromsleiligheten måtte romme fire husholdninger. "Vi var totalt 15 personer, og 18 eller 19 dyr", sier Melissa. "Moren min sov i bilen, men det var fremdeles veldig trangt i en leilighet på rundt 45 kvadratmeter. Spesielt med tanke på at jeg var gravid, var det veldig ubehagelig. Jeg visste at vi måtte finne noe annet."

Et par dager etter at Camp Fire startet, satt Cinde Dolphin i kirken. Pastoren snakket om å satse alt. "Han snakket om å ikke holde igjen og å virkelig gjøre livet sitt verdifullt ved å hoppe uti det med begge bena", sier Cinde, en entreprenør i Sacramento i California.

Cinde hadde jobbet som frivillig hele livet, og var allerede aktiv i kirkens ungdomsgrupper, mentor for en tenåring som bodde i fosterhjem, og hun organiserte frokoster for hjemløse. "Men da jeg hørte pastoren snakke, tenkte jeg: 'Rett nede i Butte County pågår en forferdelig brann, og jeg har ikke satset alt'. Det er fint å sende noen tepper og t-skjorter, men hvordan kan jeg utgjøre en viktig forskjell i gjenoppbyggingen?"

Hun kontaktet det lokale brannvesenet, og de henviste henne til Open Homes. Cinde hadde aldri tatt imot Airbnb-gjester før, og leier huset sitt i Sacramento, som også har et gjestehus. Med tillatelse fra husvertene rengjorde hun stedet og annonserte det på siden for katastrofehjelp på Open Homes.

"Innen en time", sier Cinde, fikk hun en melding fra Melissa. "Den første setningen var – det kommer jeg aldri til å glemme – 'Gud velsigne deg'. Så beskrev [Melissa] familien sin: en sønn på elleve år, en ektemann, en svigerfar med funksjonshemninger. Hun sa: 'Vi er desperate akkurat nå. Vi er en liten familie med et par hunder. Vi vet at det kan være et problem, men hvis du åpen for det, vil vi gjerne bo hos deg. Jeg er forresten veldig gravid.' Det hele traff meg rett i hjertet – jeg tror ikke noen kunne sagt nei til det."

Cinde svarte umiddelbart, og etter mindre enn 24 timer kom Melissa og familien hennes til Sacramento. Som førstegangsvert husker Cinde at hun hadde blandede følelser. "Jeg var engstelig, for jeg hadde aldri tatt imot fremmede før. Før jeg åpnet døren, tenkte jeg: 'Jeg håper jeg gjør det rette. Jeg er en enslig kvinne som bor i dette huset, og kanskje dette ikke er det beste å gjøre …' Men da jeg åpnet døren og så [Melissa], forstod jeg med en gang at jeg gjorde det rette."

Melissa husker også at hun var nervøs. "Du vet ikke hva slags situasjon du kommer til, og siden vi i tillegg hadde vært gjennom en tragisk opplevelse, var det vanskelig for oss å håndtere alt", sier hun. "Men Cinde og smilet hennes lyste opp alt og fikk oss til å føle oss hjemme. Man kunne se at hun var en veldig hyggelig person."

Cinde hadde gjort en del forberedelser for å hjelpe familien med å finne seg til rette, blant annet å sette frem rene håndklær, et par varmeovner og varm sjokolade i gjestehuset. "Jeg prøvde å forutse hva man har mest behov for når man flytter til et nytt sted og tenker: "Hva skal jeg gjøre nå?"

De to kvinnene hadde sendt tekstmeldinger frem og tilbake om logistikk, så Melissa visste hva hun kunne forvente av stedet. "Cinde fortalte oss at det kom til å bli trangt, men at hun ikke hadde noe imot det så lenge det gikk greit for oss. Og vi kan jo selvfølgelig få alt til å fungere. Det var en ekstra utdragbar seng, et fint lite bad – det var veldig søtt. Det føltes som et hjem hjemmefra."

Gjennom Facebook fortale Cinde venner om at hun hadde gjester som hadde mistet alt til brannen. Naboer laget middag, og venner leverte bleier, klær og en lekegrind til babyen som var på vei. "Vennene mine stilte opp", sier Cinde. "Jeg tror det gjør et større inntrykk hvis du kjenner familien du hjelper – folk vil se med egne øyne at det de gjør hjelper noen."

Selv om Melissas familie bare ble værende i tre netter før de fant en mer permanent leilighet, ga tiden deres hos Cinde dem mulighet til å hvile ut og planlegge fremover. "Jeg trodde de kom til å gråte og være engstelige", sier Cinde. "Men innstillingen deres var heller: 'Takk. Vi skal komme oss på beina igjen, og vi er glade for å ha et sted hvor vi kan gjøre det.' [Det var] en mulighet for dem til å summe seg og innse at hvis man tar én dag av gangen, kommer det til å ordne seg."

I dag bor Melissas familie i en leilighet i Carmichael, omtrent tjue minutter fra Cinde. Datteren Annette ble født fem dager etter flyttingen, og Cinde og Melissa har ofte kontakt på SMS, og deler oppdateringer og babybilder.

Cinde har nylig ansatt Melissa til å ta seg av produktopplæring i den lille bedriften hennes, hvor hun kan jobbe deltid mens hun samtidig tar seg av barnet. Melissa sier at Cinde "er helt spesiell. Hun har gjort et inntrykk i livet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme godheten hennes og hvordan hun bare var der for oss. Hun fortsetter å være der for oss, og tilbyr hjelp når vi trenger det."

Melissa og Trevor tenker fortsatt på hvordan og når de skal gjenoppbygge i Paradise, men det langsiktige målet er helt klart å dra tilbake. "Før brannen hadde jeg nok en annen oppfatning av hva et hjem er", sier Melissa. "For meg er et hjem der familien din er. Du kan skape et hjem hvor som helst."

Bli med i et stadig større fellesskap som frigjør potensialet i det å dele i vanskelige tider.

Informasjonen i denne artikkelen kan ha blitt endret siden publiseringen.