Naturkreftene, lokalsamfunnet og vennligheten

Hjemmet til Carmen Suriel er det personlige fristedet hennes. Det er fylt med frodige grønne trær som det henger pasjonsfrukt på, løv som strekker seg mot himmelen, tropiske blomster flommer ut av porten, og Coni, en snøhvit kanin som stille vokter Carmens hage.

"Han liker å være modell," spøker Carmen om den alvorlige, men likevel bedårende, kaninen. Men Carmen er også en modell – en rollemodell.

Carmen er født i Den dominikanske republikk og har bodd i Puerto Rico siden hun var 17 år. Hun er alenemor til sin voksne sønn, Emmanuel, som nylig flyttet tilbake til Den dominikanske republikk og stiftet familie.

Carmen er også pleier for de eldre, en rolle som krever at hun er uselvisk og beskyttende. Og da orkanen Maria rammet Puerto Rico i 2017, kom Carmen og lokalsamfunnet hennes sammen for å bygge opp igjen stedet og hverandre.

Carmen er kjent som en som samler folk i lokalsamfunnet. Da en eldre mann ble syk, ordnet hun det slik at naboene og hun selv ga ham forsyninger – laken, håndklær med mer. Og mens han var innlagt på sykehus, hjalp hun til med å pleie ham.

Hun sier at lokalsamfunnet hennes ofte støtter hverandre på denne måten: Naboer gir skyss til legetimer, hjelper hverandre med reparasjoner og fikser hverandres biler. "Det er mye forståelse her," smiler Carmen. "Folk elsker virkelig å hjelpe hverandre."

Under orkanen Maria bodde Carmen hos en eldre kvinne hun pleiet for, som bodde i tredje etasje i et leilighetsbygg i Miramar i Santurce. "Jeg måtte bo hos henne syv dager i strekk, ettersom den andre personen som tok seg av henne, ikke kunne komme seg til arbeidet fordi veiene var blokkert av trær," forklarte Carmen.

Mens litervis med vann og deler av trær falt ned på pasientens balkong, gjorde Carmen sitt beste for å samle opp alt skrotet uten at hun la merke til det. Carmen var fast bestemt på å holde henne uvitende om stormen som pågikk utenfor. Men de kunne hele tiden høre de voldsomme vindene som hylte gjennom hjemmet.

"Jeg har aldri opplevd en så sterk orkan før", sier Carmen. "Du blir fortalt om orkaner, men å oppleve det selv er noe helt annet. Å bli fortalt noe er ikke det samme som å oppleve."

Carmen kom hjem og fant igjen et svært ødelagt hus. Taket hadde rast sammen, gulvene var oversvømt og hun var uten strøm i månedsvis.

Orkanen Maria avtok i løpet av en uke, men ettervirkningene varte i flere måneder og utviklet seg til flere år. Nabolag opplevde strømbrudd, hjem ble ødelagt og mer enn 3000 liv gikk tapt. Grasrotorganisasjonene var blant de første som støttet arbeidet med katastrofehjelp og fortsettelsen med å gjenoppbygge øya.

Gjensidig hjelp – et samfunnsstyrt system der folk støtter hverandre ved å dele ressurser, penger og tid – spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av Puerto Rico. Dette kan fortsatt oppleves i dag med ideelle organisasjoner som Airbnb.org-partner SBP, en organisasjon med sosial påvirkning som fokuserer på evnen til å hente seg inn igjen og gjenoppbygging etter katastrofer.

SBP er en ideell organisasjon som gjenoppbygger hjem etter store katastrofer. Det ble sendt utviklingsteam rett etter orkanen, og det offisielle Puerto Rico-kapittelet startet i juli 2018. SBP og Airbnb.org samarbeider for å sikre at folk har steder å bo mens hjemmene deres er under renovering.

"Vi bor i en orkanutsatt sone, så vi har opplevd stormer og orkaner før. Men ikke noe så stort som Maria," sier Edgardo Maldonado, administrerende direktør for SBP Puerto Rico og et medlem i lokalsamfunnet til Carmen.

Carmens nabolag var det første lokalsamfunnet SBP hjalp i Puerto Rico, og Carmens hjem var Edgardos første oppdrag i 2019. Edgardo og SBP-leverandørene var ikke klar over hvor ødelagt hjemmet til Carmen var før de begynte å jobbe. De skjønte snart at treverket var begynt å råtne og at både de elektriske ledningene og taket måtte skiftes.

Gjennom generøsiteten i lokalsamfunnet kunne Carmen og hunden hennes bo hos en vert som het Angel, som tilbydde et komfortabelt sted for henne i samme nabolag.

"Jeg tror Carmen var veldig glad for å vite at boligen var i samme lokalsamfunn", sier Edgardo. Nærheten gjorde det mulig for Carmen å ta med hunden sin hjem hver dag for å mate henne, og mot slutten av gjenoppbyggingen hjalp Carmen til med å male hjemmet hennes sammen med de frivillige og entreprenørene.

"Huset mitt så forlatt ut, som om ingen bodde der", sier Carmen. "Nå ser huset bra ut og er tryggere. Naboene mine fikk også litt hjelp (fra andre organisasjoner). Det føles som en velsignelsen ble spredt rundt i lokalsamfunnet."

Carmen husker oppholdet med hengivenhet og glede. Som en pleier som er vant til å ta vare på andre, var dette tiden da rollene ble byttet om. Å få hvile ut bortefra hjemmet, uten å være for langt hjemmefra, var det hun var mest glad for. "Og klimaanlegget," ler Carmen.

Da Carmen hentet frem karakterstyrken sin og styrkene i lokalsamfunnet og hjemmet, vendte hun tilbake til naturen. "Jeg har vært gjennom tøffe kamper og vanskeligheter. Men jeg er tross alt en skorpion", sier hun. "Vi er de eneste i dyrekretsen som har tre: den flygende fuglen, den krypende slangen og skorpionen. Vi overlever, selv under jorden."